Guide · Opprinnelse

Hvor kom isbjørnene til Svalbard?

En kort naturhistorie: brunbærens slektninger, en fossil kjever fra kysten på Svalbard, sjøisen som bærer isbjørnene mellom øyene, og jaktene som nesten utslettede dem.

Verifica disponibilitàda 641 € · annullamento gratuito

Redazione, svalbardpolarbeartour.comAktualisiert am 16. Oktober 20266 Minuten Lesezeit27 fonti

Il tour che la accompagna Svalbard: in motoslitta verso Van Mijenfjorden 8 horasGruppo piccolo, massimo 10Traslado incluido da641 €a persona Verifica disponibilitàCancellazione gratuita fino a 24 ore prima

Kurze Antwort

01Sul ghiaccio: Isbjørnene er avhengige av sjøis for å bevege seg, jakte og pare seg.¹
02De beveger seg fortsatt: Noen trekker mellom Svalbard og Franz Josefs land.²
03Gamle innbyggere: En kjever fra Svalbard er 130 000 til 110 000 år gammel.³
04Brunbærens røtter: Isbjørnen utviklet seg fra brunbæren.⁴
05Redd i 1973: Jakten ble forbudt, og antallet økte.⁵

Hvor kom isbjørnene til Svalbard? Tvers over isen

Kort svar på spørsmålet om hvor kom isbjørnene til Svalbard, er at de gikk og svømte over sjøisen som binder øyene sammen med resten av Arktis. Isbjørnen er avhengig av sjøis for jakten, bevegelse, paring og noen ganger hvile.¹ Svalbard er en øygruppe i Arktiske hav, og om vinteren og våren kobler isen kystene til isfeltet lenger nord og øst, en fryst bru for enhver bjørn på ferd.

Denne trafikk har aldri stoppet. Om lag 300 isbjørner holder til på Svalbard året rundt, mens andre trekker mellom øyene og Franz Josefs land, de russiske øyene øst for Svalbard.² Isbjørnene på Svalbard inngår i en populasjon som deles av Norge og Russland over Barentshavet, og som ble estimert til 2 650 dyr i 2004, med en feilmargin på om lag 30 prosent.⁶ For en isbjørn betyr landegrensen mellom de to landene ingenting.

Isen er også det som fører de drektige hunnene til øyene der de graver reir. Hvis isdekket om høsten er under 30 dager og dekker mindre enn 60 prosent av området, får de drektige hunnene vanskelig for å nå reirområdene i tide, særlig på øyene lengre bort som Hopen, Kongsøya og Kvitøya.⁷ I slik forstand kommer isbjørnene på Svalbard med isen hvert år, og isens tidspunkt avgjør hvor de kan oppdra ungene sine.

Tempo profondo

La storia dell'orso polare a Svalbard

152.000 anni fa

Diversi dagli orsi bruni

Età media della separazione in uno studio mitocondriale del 2010.⁸
Da 130.000 a 110.000 anni fa

L'orso di Poolepynten

Un dente della costa occidentale di Svalbard.³
Circa 1870

Inizio della caccia

Per un secolo sono stati uccisi circa 300 orsi all'anno.⁹
1973

Protección

La caza está prohibida en Svalbard y por el derecho internacional.¹⁰
2015

Números estables

La parte noruega no mostró señales de declive.¹¹

Fra brunbær til isbjørn

Isbjørnen er en ung art sett med evolusjonens standarder. Genetiske studier viser at isbjørnen utviklet seg inni brunbæren, og at brunbærene som bare lever på Admiralty-, Baranof- og Chichagof-øyene i sørøstlige Alaska, er nærmere beslektet med isbjørner enn andre brunbærer er.⁴ Forfedren til isbjørnen var en brunbær som tok til isen og selfangst som finnes der.

Hvor lenge siden dette skjedde har vært diskutert i tiår, og ulike metoder gir ulike svar. En studie fra 2010 i tidsskriftet PNAS brukte mitokondrielt DNA fra en gammel isbjørn og estimerte alderen til delingen mellom disse alaskanske brunbærene og isbjørnene til 152 000 år, og alderen til alle isbjørner til 134 000 år.⁸ Andre studier, som brukte andre deler av genomet, kom frem til eldre dateringer.

Det som er klart, er hvor raskt isbjørnen ble en spesialist. Den fikk en hvit pels og begynte å leve på flytende is langt fra land, og i dag er den helt avhengig av self som lever i isen.¹² Den er også helt avhengig av sjøis for jakten, bevegelse og paring, en levevis ingen brunbær deler.¹ Denne avhengigheten er både nøkkelen til suksessen og årsaken til sårbart nå.

Escala temporal

Hasta cuándo se remonta la evidencia

años atrás

Estimaciones mitocondriales medias y el intervalo fechado del hallazgo de Poolepynten (Lindqvist et al. 2010).⁸ ³

Evidencia

Lo que sabemos y cómo lo sabemos

Hallazgo	Evidencia	Fuente
Antecedentes de los osos pardos	Estudios genéticos	PNAS 2010
Especie distinta hace 110.000 años	Mandíbula de Svalbard	PNAS 2010
Los osos siguen el hielo	Dependencia del hielo marino	Visit Svalbard
Viaje a las islas Franz Joséf	Osos migrantes	Visit Svalbard
Recuperación tras 1973	Tendencia de la población	Norwegian Polar Institute

Resúmenes de las fuentes citadas.⁴ ¹³ ¹ ² ⁵

La larga historia

El camino del oso polar hacia Svalbard

Origen

Los antepasados

Osos pardos en la costa

Separación: hace unos 152.000 años
Parientes cercanos: Islas ABC de Alaska

Más información

Fósil

El oso de la Edad de Hielo

Poolepynten, Prins Karls Forland

Edad: for 130.000 til 110.000 år siden
Estado: en egen art

Más información

Zone protégée

Bjørnene i dag

Svalbard og Barentshavet

Område: circa 3.000
Zone protégée: siden 1973

Más información

Ayuda para decidir

Hva vil du vite?

Velg et spørsmål

Over sjøisen

Bjørner er avhengige av sjøisen for å bevege seg.¹

For mer enn 110.000 år siden

Tannfunnet fra Poolepynten viser det.¹³

Brune bjørners forfedre

Isbjørnen utviklet seg fra brunbæren.⁴

Sí

Noen vandrer mellom Svalbard og Frans Joses land.²

Beskyttet siden 1973

Jakt er forbudt siden 1973.¹⁰

Vi viser at den fylogenetiske posisjonen til den gamle polarbjørnen nesten ligger direkte ved skillelinjen mellom polarbjørn og brunbjørn.

PNAS (Lindqvist og medarbeidere 2010), via PubMed CentralFonte 14

Kjeveren fra Poolepynten

Noen av de beste bevisene for isbjørnens tidlige historie finnes på Svalbard selv. En nedre kjever ble gravd frem ved Poolepynten på Prins Karls Forland, et smalt landstrip langs den ytterste vestkanten av øygruppen.¹⁵ Dateringen av de omkringliggende sedimentene plasserte den for 130 000 til 110 000 år siden.³ Da studien ble publisert, var den betydelig eldre enn noen annen kjent isbjørnfossil.¹⁶

Forskerne sekvenserte et komplett mitokondrielt genomet fra benet, og resultatet overrasket dem. Den gamle isbjørnen ligger nesten direkte ved grensesnittet mellom isbjørner og brunbærer, et sjeldent fossil mellom nålevende arter.¹⁴ Kjeveren viser også at isbjørnen allerede var en egen art for minst 110 000 år siden.¹³ få fossiler forteller en så tydelig historie.

Med andre ord levde isbjørner rundt Svalbard lenge før siste istid nådde sitt høyeste punkt, og lenge før mennesker kom til øyene. Når du ser utover isen fra Longyearbyen i dag, ser du et landskap som isbjørnene har brukt i veldig lang tid. Besøkende, trappere og gruvearbeidere er nyankomne, men bjørnen er den gamle innbyggeren på øygruppen, og isen er veien dens.

Se historien

Mer om Svalbard

I Longyearbyen

Svalbard museum om jagtens historie
En guidet gåtur i byen med lokal guide
Informasjonsskilt om ville dyr og regler

Ute i felt

En guidet dag med snøskuter på fjordisen
En sommerbåt tur langs kysten
Kikkert for å følge fjern vilt

Calculadora de costes

Ta turen ut i bjørneland

Velg en guidet tur og gruppestørrelse for å se prisen fra.

Snowmobile-day8 horasda 641 € Arktisk båttur6 horasda 337 € Bystur2,5 timerda 75 €

Personas 2

Precio total desde1282 €

pr. person fra 641 €

Verifica disponibilitàcancellazione gratuita

Arktiske turer bruker den laveste oppgitte GetYourGuide-prisen per gjest omregnet etter EUs konverteringskurs; totalbeløpet vises når du bestiller.

Vidéo

Bjørnenes evolusjon

Filmen spilles først fra YouTube når du starter den.

Ere glaciali, ondate di calore e coste in movimento

Il clima di Svalbard è oscillato più volte tra ere glaciali e periodi più miti. Il dente trovato su Poolepynten risale a un periodo vicino a un interglaciale caldo, e nello studio si nota che la sua età è coerente con l'età media stimata per tutti gli orsi polari, all'inizio dell'interglaciale eemiano.⁸ Gli orsi hanno attraversato anche prima ondate di calore, ma mai cambiamenti così rapidi come oggi.

Il ghiaccio marino è sempre variato di anno in anno e tra le stagioni. Recentemente è cambiato il trend. Dal 1979, quando è iniziato il monitoraggio del ghiaccio marino, il numero di giorni con ghiaccio marino attorno all'isola di nidificazione di Hopen è calato in modo marcato.¹⁷ L'orso del mare di Barents è classificato Vulnerabile nella Lista rossa norvegese 2021, e il riscaldamento climatico è indicato come la principale minaccia.¹⁸

In alcuni modi gli orsi si stanno adattando. A Svalbard sono stati visti orsi polari cacciare renne di Svalbard e mangiare uova sugli scogli ricchi di uccelli.¹⁹ Le loro condizioni fisiche sono peggiorate fino al 2000, poi sono migliorate nei due decenni successivi nonostante la significativa perdita di ghiaccio marino.²⁰ Se questa flessibilità potrà compensare la perdita del ghiaccio su cui si sono evoluti è una domanda a cui gli scienziati di Svalbard continuano a lavorare.

Cacciatori, bracconieri e un salvataggio nel 1973

Gli esseri umani sono arrivati a Svalbard solo pochi secoli fa e, ben presto, gli orsi polari sono diventati una preda ambita. Un periodo di caccia intensiva a Svalbard e nei dintorni iniziò intorno al 1870 e, nei 100 anni successivi, vennero uccisi in media circa 300 orsi all'anno.⁹ I cacciatori e i bracconieri norvegesi che trascorrevano l'inverno sulle isole operarono qui dal 1850 al 1973, cacciando orsi polari e volpi artiche per il folto pelo invernale.²¹

Il più famoso di loro, Henry Rudi, detto Re dell'orso polare, ne uccise circa 750 nell'arcipelago, inclusi 115 in un solo anno.²² Le capanne dei cacciatori sono ancora in piedi lungo le coste di Svalbard, a ricordare un modo di vita duro protrattosi per generazioni e ancora parte dell'identità locale. Per gli orsi, quei decenni di caccia costante spinsero la popolazione al ribasso per generazioni.

La protezione arrivò nel 1973. Dal 1973 gli orsi polari sono tutelati dalla legge internazionale e la caccia è completamente vietata a Svalbard dallo stesso anno.¹⁰ Probabilmente la popolazione aumentò sensibilmente negli anni successivi al divieto.⁵ Un censimento della parte norvegese della popolazione, svolto ad agosto 2015, non mostrava alcun segno di riduzione della dimensione della popolazione.¹¹ La protezione ha funzionato, e funziona ancora.

Vedere gli orsi di Svalbard oggi

Oggi gli orsi polari di Svalbard vivono sotto una tutela rigorosa. La legge sull'ambiente di Svalbard vieta di disturbarli, attirarli o inseguirli senza necessità.²³ Dal 1 gennaio 2025 tutti devono mantenere una distanza minima di 300 metri e, dal 1 marzo al 30 giugno, di almeno 500 metri.²⁴ ²⁵ Un orso a Svalbard è un animale selvaggio nel proprio territorio, e chi lo visita lo incontra secondo le sue regole, a una distanza rispettosa.

Non ci sono tour organizzati a Svalbard dedicati alla ricerca di orsi polari.²⁶ Quelli che puoi prenotare sono giornate guidate nei paesaggi che gli orsi frequentano da oltre 110.000 anni.¹³ La giornata in moto da neve prenotata tramite questo sito si addentra in Reindalen e procede verso Van Mijenfjorden per 8 ore con una guida locale, da 641 € a persona. In estate, invece, le escursioni in barca seguono le coste e i fiordi.

Van Mijenfjorden è diventato un parco nazionale per proteggere una delle ultime aree di fiordi su Svalbard, nel lato occidentale dell'arcipelago, dove il ghiaccio marino è ancora stabile.²⁷ In piedi su quel ghiaccio, con montagne da ogni lato, ti trovi in un luogo del tipo in cui la storia dell'orso polare si è svolta per epoche. Che un orso compaia o no, è un ottimo modo per connetterti a quella lunga storia e capire perché il ghiaccio conta così tanto.

Reserva tu día

Una giornata sulla neve verso Van Mijenfjorden

Prenota ora il tuo posto, paga più vicino alla data e annulla gratuitamente fino a un giorno prima.